Det våres….tror jeg…. ;-)

Det er faktisk ganske så deilig å stå opp om morgenen og så merke at det er lyst ute.

Det som er litt kjipt, er at jeg da også ser den elendige tilstanden hagen er i.

Bakom her er tørkestativet – akkurat som et fyrtårn i et stille skogstjern:

Men det finnes lyspunkter:

Rhododendronen (eller noe i den dur…) viser frem sine knopper, og gjemt bakom mopeder og sykkeldeler, plankebiter og ymse sprayflasker- i det som en gang var et blomsterbed, fant jeg disse:

Men….det er alltid et men…….med våren kommer også sneglene frem – til tross for forsøk på massedrap ved hjelp av både gift, saks og vørterøl.

Jeg har en bekjent som i fjor var så lei av snegler, at hun utbasunerte høyt før hun dro på ferie: «No drar eg, for eg e so lei av å sjå brunsneglar øve alt. Dit eg ska, kan du’kje sjå ein sneglefant i mils omkrins…»

Nå har det seg slik at jeg «traff på» en av disse sneglene, og den ba meg da formidle følgende til min bekjente, Margitten 🙂

Ode til Margitten.

«Å kjære Margitten, kva tenkte du på?

Du drog i frå meg og alle mine små.

Du drog utan å setja att vatn og drikka

Eg vart so lei meg at eg held på å klikka.

Eg tenkte at no skal eg hemna meg,

og gjera heimkomsten sur for deg.

Eg samla alle slektningane mine,

og me fråtsa i dei vene blomane dine.

Me har ete det meste – da gjekk so fot i hose.

Da finnes ikkje spor etter akeleie eller rose.

No, vene Margitten, dreg me til naboen og får asyl.

Der ska me kneggja, og høyre dine heimkomsthyl.

Med venleg helsing:

Bru N.S. Negle m/ fam»

<a href=»http://blogglisten.no/blogg/kvaalenogmor.wordpress.com/»><imgsrc=»http://blogglisten.no/img/blogglisten.png&raquo; alt=»Blogglisten» /></a><img height=»0″ border=»0″ width=»0″ alt=»hits» src=»http://hits.blogsoft.org/?eid=621&#8243; />